wordify
bokmålsordboka
unngå
VERB
Fra lavtysk, samme opprinnelse som tysk entgehen
Slippe unna
Han unngår ikke å bli smittet
Forsøke å slippe unna
Unngå unødig snakk i korridoren!
De unngår hverandre (de holder seg borte fra hverandre)
unngåelig
ADJEKTIV
Som kan unngås; jamfør uunngåelig
nynorskordboka
unngå
VERB
Frå lågtysk
Kome (seg) frå, sleppe (unna)
Unngå å bli råka
Unngå krigen
Halde seg frå, la vere (med)
Unngå unødig samtale!
Eg kunne ikkje unngå å høyre alt
Dei unngår kvarandre (lèt vere å møtast)