wordify
bokmålsordboka
unnfange
VERB
Fra lavtysk, samme opprinnelse som tysk empfangen ‘motta’
Bli svanger med, gi liv til
Hun unnfanget barnet på reisen
Pass.: barnet ble unnfanget på reisen
I overført betydning:
Da unnfanget kunstneren ideen til sitt storverk
unnfangelse
SUBSTANTIV
Det å unnfange, befruktning
Hos visse folkeslag regner en levetiden fra og med unnfangelsen
nynorskordboka
bli med barn
Bli gravid; Sjå: bli