wordify
bokmålsordboka
universal
ADJEKTIV
universell; mest i sammensetninger: total, omfattende
universalarving
SUBSTANTIV
Person som arver et bo i sin helhet bortsett fra ting som er unntatt i testaments form
universalgeni
SUBSTANTIV
Person med genial begavelse på flere felter
universalier
SUBSTANTIV
Latin
Allmennbegreper eller artsbegreper og deres betegnelser (til forskjell fra de enkelte eksemplarer og deres betegnelser)
nynorskordboka
universal
ADJEKTIV
universell
universalarving, universalerving
SUBSTANTIV
Person som arvar alt i eit bu (utanom det som er testamentert til andre)
universalgeni
SUBSTANTIV
Person med geniale evner på mange felt