wordify
bokmålsordboka
undervekt
SUBSTANTIV
Vekt under en viss normalgrense
undervektig
ADJEKTIV
Særlig om folk: som veier for lite i forhold til det normale
nynorskordboka
undervekt
SUBSTANTIV
Mindre tyngd enn det normale
Selje ei vare med undervekt
Somme lid av undervekt (er undervektige)
underbalanse, mindretal
Styret har undervekt av kvinner
Vere i undervekt
undervektig
ADJEKTIV
Særleg om folk: som veg for lite i høve til det normale; for tynn