wordify
bokmålsordboka
underholdning
SUBSTANTIV
atspredelse, adspredelse
Kunstnerisk underholdning ved en kjent skuespiller
underholdningsartist
SUBSTANTIV
underholdningsavdeling
SUBSTANTIV
I bestemt form, særlig i Norsk rikskringkasting: avdeling som lager underholdningsprogrammer
underholdningsbidrag
SUBSTANTIV
underholdsbidrag
nynorskordboka
underhalding, underhaldning
SUBSTANTIV
(arrangert) tidtrøyte, (framvist) moro, trøyskap; lettprogram
Ta seg av underhaldinga
Fest med underhalding
Programmet var god underhalding
underhaldingsartist, underhaldningsartist
SUBSTANTIV
underhaldingsavdeling, underhaldningsavdeling
SUBSTANTIV
Særleg i NRK
underhaldingsjobb, underhaldningsjobb
SUBSTANTIV