wordify
bokmålsordboka
underhold
SUBSTANTIV
Etter lavtysk; av hold
Forsørging
Bidra til familiens underhold
mat, livsopphold
Den karrige jorda gav ikke nok til underhold
underholdningsavdeling
SUBSTANTIV
I bestemt form, særlig i Norsk rikskringkasting: avdeling som lager underholdningsprogrammer
underholder
SUBSTANTIV
Person som opptrer med underholdning
underholdning
SUBSTANTIV
atspredelse, adspredelse
Kunstnerisk underholdning ved en kjent skuespiller
nynorskordboka
underhald
SUBSTANTIV
Av underhalde
stønad, hjelp
økonomisk forsyting
Midlar til underhald for foreldrelause
underhalding
Syte for underhaldet på festen
underhaldingsartist, underhaldningsartist
SUBSTANTIV
underhalding, underhaldning
SUBSTANTIV
(arrangert) tidtrøyte, (framvist) moro, trøyskap; lettprogram
Ta seg av underhaldinga
Fest med underhalding
Programmet var god underhalding