bokmålsordboka
undergi
VERB
Innordne under, gjøre avhengig av; som adjektiv i perfektum partisipp:
Vi er undergitt naturlovene
Ofte refleksivt:
Undergi seg Guds vilje
nynorskordboka
undergitt
ADJEKTIV
Utan samsvarsbøying som predikativ; sjå undergjeven
Herren og hans undergitte
Undergitte tenestemenn
Alle er undergitt lovene, Guds vilje
Vere undergitt leiaren
undergjeven, audmjuk, lydig
Forelda, i brev
Dykkar undergitte NN