wordify
bokmålsordboka
undergi
VERB
Se undergiven
Innordne under, gjøre avhengig av; som adjektiv i perfektum partisipp:
Vi er undergitt naturlovene
Ofte refleksivt:
Undergi seg Guds vilje
undergiven
ADJEKTIV
Norrønt undirgefinn, trolig fra lavtysk etter, middelalderlatin
Som er underordnet
Sjefens undergivne håndlangere
nynorskordboka
undergiving, undergjeving
SUBSTANTIV
Det å gje seg under noko(n); underordning; undergivnad
undergivnad, undergjevnad
SUBSTANTIV
Det å vere undergjeven
Undergjevnad under Gud, foreldra, lovene
undergitt
ADJEKTIV
Utan samsvarsbøying som predikativ; sjå undergjeven
undergjeven
Herren og hans undergitte
Undergitte tenestemenn
Alle er undergitt lovene, Guds vilje
Vere undergitt leiaren
undergjeven, audmjuk, lydig
Forelda, i brev
Dykkar undergitte NN