bokmålsordboka
underbitt
SUBSTANTIV
Det at tennene i underkjeven står lenger framme enn tennene i overkjeven
Ha, være underbitt
nynorskordboka
underbit
SUBSTANTIV
Det at tennene i underkjeven står lenger framme enn dei i overkjeven
Ha underbit
underbit
SUBSTANTIV
underbiten
ADJEKTIV
Som har underbit; undertennt