bokmålsordboka
umenneske
SUBSTANTIV
Etter tysk
Grusomt menneske, beist
umenneskeliggjøre
VERB
Gjøre umenneskelig
Et igjennom teknifisert og umenneskeliggjort samfunn
umenneskelig
ADJEKTIV
Unormal for mennesker
Ha en umenneskelig styrke
Behandle noen umenneskelig
Gjennomgå umenneskelige lidelser
Uegnet for mennesker, ødeleggende, nedverdigende
De levde under umenneskelige forhold i slummen
Som adverb, brukt forsterkende:
Umenneskelig vond, stor, liten
nynorskordboka
umenneske
SUBSTANTIV
Etter tysk
Rå, brutal, hjartelaus, skøytelaus person
umenneskeleggjering
SUBSTANTIV
Det å gjere umenneskeleg
umenneskeleggjere
VERB
Gjere umenneskeleg
Umenneskeleggjere samfunnet
umenneskeleg
ADJEKTIV
Etter lågtysk, tysk
Unaturleg for menneske; uvanleg
Ha umenneskeleg styrke
Ein umenneskeleg herskar
Få umenneskeleg behandling
Umenneskeleg slit
Umenneskelege kår
Som forsterkande adverb:
Umenneskeleg vond, stor, liten