wordify
bokmålsordboka
ulyst
SUBSTANTIV
Trolig fra lavtysk
Liten lyst, motvilje, ubehag
Føle ulyst ved noe
nynorskordboka
ulyst, ulysta
ADJEKTIV
Som har fått stilt lysta; mett(a), tilfredsstilt; ulysten
Ete seg ulyst
No er eg ulyst på meir
ulyst
SUBSTANTIV
Truleg frå lågtysk
Lita eller inga lyst; motvilje, mothug, uhug
Gjere noko med (stor) ulyst
Kjenne ulyst ved noko
ulyste
VERB
Gjere velnøgd, stette, mette, (tilfreds)stille
Ulyste nyfikna si
Ulyste seg (på el. med mat, leik)