wordify
bokmålsordboka
ulyst
SUBSTANTIV
Trolig fra lavtysk
Liten lyst, motvilje, ubehag
Føle ulyst ved noe
ulystfølelse
SUBSTANTIV
Følelse av ulyst, motvilje
Bli grepet av en sterk ulystfølelse overfor noe
ulystbetont, ulystbetona, ulystbetonet
ADJEKTIV
nynorskordboka
ulyst
SUBSTANTIV
Truleg frå lågtysk
Lita eller inga lyst; motvilje, mothug, uhug
Gjere noko med (stor) ulyst
Kjenne ulyst ved noko
ulyst, ulysta
ADJEKTIV
Som har fått stilt lysta; mett(a), tilfredsstilt; ulysten
Ete seg ulyst
No er eg ulyst på meir
ulystkjensle
SUBSTANTIV
ulyste
VERB
Gjere velnøgd, stette, mette, (tilfreds)stille
Ulyste nyfikna si
Ulyste seg (på el. med mat, leik)