wordify
bokmålsordboka
ulykke
SUBSTANTIV
Norrønt úlykka, fra lavtysk ungelucke
Tilfeldig større skade, alvorlig uhell, katastrofe
Bilulykke, flyulykke, togulykke
Når ulykken først er ute
En ulykke kommer sjelden alene
Ulykken skjedde da bilen skulle kjøre forbi
Nasjonen ble rammet av store ulykker
Bli utsatt for en ulykke
Gjøre en ulykke på seg
Ofte: ta sitt liv
Gjøre en ulykke på noen
Gjøre, slå noen helseløs
Skadelig forhold, ulykkelig omstendighet eller skjebne
Det ville ikke være noen ulykke om han fikk avslag
Alkoholen ble hennes ulykke
Det er en ulykke å vokse opp i et dårlig miljø
Komme i ulykka
Tidligere om ugift kvinne: bli med barn; bli uønsket gravid
ulykkesbudskap
SUBSTANTIV
ulykkesbud
SUBSTANTIV
Beskjed om at det er inntruffet en ulykke
ulykkesassuranse
SUBSTANTIV
ulykkesforsikring
nynorskordboka
ulykke, ulukke
SUBSTANTIV
Norrønt úlykka, frå lågtysk ungelucke
Hending som valdar stor skade; alvorleg uhell, katastrofe
Bilulykke
Flyulykke
Gruveulykke
Trafikkulykke
Bli utsett for ei ulykke
Det kom store ulykker over landet
Ei ulykke kjem sjeldan aleine
Når ulykka er ute
Ulykka hende (el. skjedde) da bilen skulle køyre forbi
Gjere ei ulykke på
Skade (noko(n)); tyne (nokon)
Skadeleg forhold, uheldig omstende, sørgjeleg stode
Det er ei ulykke å vekse opp i slummen
Det er inga ulykke om vi må vente litt
Ulykka er at middelet ikkje finst
Føre ulykke over nokon
Kome i ulykka
(m a, om ugift kvinne) bli gravid uviljes
Til all ulykke
Ulykkelegvis
ulykkebarn, ulukkebarn, ulukkesbarn, ulykkesbarn
SUBSTANTIV
ulykkefugl
ulykkeassuranse, ulukkeassuranse, ulukkesassuranse, ulykkesassuranse
SUBSTANTIV
ulykkestrygding