wordify
bokmålsordboka
ukjure
SUBSTANTIV
Og norrønt hirða ‘ta vare på’; beslektet med hyrde
Usømmelig og likeglad levemåte; grov uorden
Usømmelig, rå person
ukjuren
ADJEKTIV
usømmelig, svinsk; rå, brutal
nynorskordboka
ukjure
SUBSTANTIV
Omlaga av uhyrde
Usømeleg og likesæl levemåte
Gje seg, kome i el.på ukjura
Usømeleg, rå og vørdlaus person; ugagnsmenneske, skarv
ukjureskap, ukjurskap
SUBSTANTIV
Det å vere ukjuren; sedløyse, ulivnad; råskap; farkeferd
ukjuren
ADJEKTIV
usømeleg, usømmeleg; brutal, uvørden; halvkriminell