wordify
bokmålsordboka
ugress, ugras
SUBSTANTIV
Hardfør vekst som fortrenger kulturplanter
Ugresset kveke
Luke bedet for ugress
I overført betydning:
Språklig ugress ((tilfelle av) dårlig, stilløs språkbruk)
ugressdreper, ugrasdreper
SUBSTANTIV
ugressmiddel
ugressfisk, ugrasfisk
SUBSTANTIV
Uspiselig fisk som gjør levevilkårene dårligere for matfisken
ugressmiddel, ugrasmiddel
SUBSTANTIV
Middel som utrydder ugress
nynorskordboka
ugras
SUBSTANTIV
Plante(r) som veks der ein ikkje ynskjer, særleg blant kulturvekstar
Ugraset kveke
Særleg kollektivt:
Det er så mykje ugras i åkeren
Luke (bort) ugras
Tyne ugras
Uvedkomande, mindreverdig innslag
Språkleg ugras ((tilfelle av) dårleg el. gale språk)
ugrasart
SUBSTANTIV
ugrasdrepar
SUBSTANTIV
ugrasmiddel
ugrasfisk
SUBSTANTIV
Uetande eller mindreverdig fisk som gjer levekåra dårlegare for matfiskane