bokmålsordboka
ugjerning
SUBSTANTIV
Ond handling, misgjerning, udåd
ugjerningsmann
SUBSTANTIV
Person som er skyldig i ugjerning(er), forbryter
nynorskordboka
ugjerning
SUBSTANTIV
Stygg gjerning, brotsverk, udåd, illgjerning
Gjere ei ugjerning
ugjerningsmann
SUBSTANTIV