wordify
bokmålsordboka
uføre
SUBSTANTIV
Norrønt úfǿri
Helt eller delvis uframkommelig terreng
Vanskelig situasjon
Komme opp i et økonomisk uføre
uføregrad
SUBSTANTIV
Grad av uførhet
uførepensjon
SUBSTANTIV
Pensjon til uføre personer
uføretrygd
SUBSTANTIV
Trygd til uføre (nå gått inn i folketrygden)
nynorskordboka
uføre
SUBSTANTIV
Norrønt úfǿra
Det å vere ufør; uførleik
Få trygd på grunn av uføre
uføre
SUBSTANTIV
Norrønt úfǿri
Dårleg (vinter)føre
Det er (slikt) uføre etter vegane
Stad der det er vanskeleg eller uråd å kome fram
Gå seg bort i uføret
Vanskeleg situasjon
Det økonomiske uføret
Kome opp i, ut or eit uføre
uførehjelp
SUBSTANTIV
Hjelp til uføre folk
uførepensjon
SUBSTANTIV
Pensjon på grunn av uførleik