wordify
bokmålsordboka
ufullkommen
ADJEKTIV
Ikke fullkommen, mangelfull
nynorskordboka
ufullkomen, ufullkommen
ADJEKTIV
Som kom(m)en
Ikkje fullkomen; med (visse) lyte; ufullstendig, uferdig
Mennesket er ufullkome
ufullkomenskap, ufullkommenskap
SUBSTANTIV
Det å vere ufullkomen