wordify
bokmålsordboka
ueffen
ADJEKTIV
Av lavtysk effen, samme opprinnelse som tysk eben ‘jevn’
Egentlig om tall: ulike; nå bare i overført betydning i uttrykket
Ikke ueffen (ikke verst, ganske bra)
nynorskordboka
ueffen
ADJEKTIV
Av u- og lågtysk effen, same opphav som tysk eben ‘jamn’
I uttrykk
(slett) ikkje ueffen (ikkje verst, nokså god, smart)