wordify
bokmålsordboka
ubønnhørlig
ADJEKTIV
Av bønnhøre
Som ikke lar seg påvirke eller stanse, streng, uavvendelig
En ubønnhørlig skjebne
Ferien nærmet seg ubønnhørlig slutten
nynorskordboka
ubøn, ubønn
SUBSTANTIV
Norrønt úbǿn
våbøn
ubønhøyrleg, ubønnhøyrleg
ADJEKTIV
Som ikkje let seg påverke eller stanse; streng, hard; uavvendeleg
Ubønhøyrleg lagnad, utvikling, konsekvens
Ferien går ubønhøyrleg mot slutten