wordify
bokmålsordboka
ubalanse
SUBSTANTIV
Manglende balanse, misforhold
Komme, være i ubalanse
Ubalanse mellom tilbud og etterspørsel
ubalansert
ADJEKTIV
Heftig og omskiftelig til sinns, ulikevektig
Opptre ubalansert
ensidig, partisk
En ubalansert framstilling av hendelsesforløpet
nynorskordboka
ubalanse
SUBSTANTIV
Manglande balanse (fysisk, sjeleleg)
Kome, vere i ubalanse
Skeiv fordeling, mishøve
Ubalansen i reportasjen
ubalansert
ADJEKTIV
Som (lett) kjem ut av psykisk balanse; brålynt, brålyndt
Skeivt fordelt, einsidig, partisk
Ei ubalansert framstilling