bokmålsordboka
uavlatelig
ADJEKTIV
Av foreldet avlate ‘slutte (med)'
Uavbrutt, uten stans; stadig
Et uavlatelig mas
Snakke uavlatelig
Se uavlatelig på klokka (svært ofte)
nynorskordboka
uavlateleg
ADJEKTIV
Norrønt úaflát(an)ligr av afláta ‘slutte (med)'
Uavbroten, stadig, jamn, utan stans
Uavlateleg mas
Snakke uavlateleg
Sjå uavlateleg på klokka (svært ofte)