bokmålsordboka
tømrer
SUBSTANTIV
Person som er yrkesutdannet i tømrerarbeid
tømrerarbeid
SUBSTANTIV
Det å bygge større konstruksjoner av tømmer eller annet trevirke; jamfør snekre
tømrermester
SUBSTANTIV
Håndverksmester i tømrerhåndverket
tømre
VERB
Norrønt timbra, av tømmer
Bygge av tømmer eller annet trevirke
Tømre opp, sammen en hytte
I overført betydning:
Tømre sammen en sterk organisasjon
nynorskordboka
tømre
SUBSTANTIV
tømmerhus; vegger i eit (tømmer)hus; (tømmer)hus som er under bygging
Arbeide på tømra