wordify
bokmålsordboka
tøffel
SUBSTANTIV
Fra lavtysk forkorting av pantuffel
Bekvemt, mykt fottøy til innebruk
Under tøffelen
Være tyrannisert av sin kone (tøfler ble før oppfattet som et symbol på kvinnekjønnet, mens støvler kunne symbolisere menn)
tøffelblomst
SUBSTANTIV
Maskeblomstret plante med tøffelformet underleppe av slekta Calceolaria
tøffelhelt
SUBSTANTIV
Mann som blir dominert av sin kone, underkuet ektemann; jamfør tøffel
nynorskordboka
tøffel
SUBSTANTIV
Nederlandsk toffel, jamfør tysk Pantoffel, italiensk pantofola
Låg innandørssko av lêr eller tøy og utan snøring (og hæl); morgonsko
Silketøffel
Skinntøffel
Under tøffelen
Kua, undertrykt (av ektefellen)
Utesko med sole av tre og overlêr utan hæl; trebotn
tøffelblom, tøffelblome
SUBSTANTIV
tøffelblomster
tøffelhelt
SUBSTANTIV
Mann som kona dominerer over; underkua ektemann