wordify
bokmålsordboka
tårn
SUBSTANTIV
Norrønt turn m, gjennom lavtysk, fra latin turris, av gresk tyrris
Høyreist, forholdsvis smalt byggverk
Boretårn, branntårn, kanontårn, kirketårn, stupetårn
Tårnformet sjakkbrikke
tårnfalk
SUBSTANTIV
Navnet fordi reiret ofte er bygd i nisjer i bergvegger eller i høye hus
Falkefuglen Falco tinnunculus
tårnglugg, tårnglugge
SUBSTANTIV
nynorskordboka
tårn
SUBSTANTIV
Norrønt turn m, gjennom lågtysk, frå latin turris av, gresk tyrris
Høgt og smalt byggverk; høg og smal (øvre) del av byggverk
Boretårn
Fangetårn
Fyrtårn
Kyrkjetårn
Stupetårn
Utkikstårn
Vakttårn
Tårnet på kyrkja endar i eit spir
Hoppdommarane i tårnet
Tårnliknande sjakkbrikke
Slå med tårnet
tårnfalk
SUBSTANTIV
Namnet av at reira ofte er bygde i nisjar på høge hus
Falk(eart) med raudbrun, svartflekkete overside; Falco tinnunculus
tårnglugg, tårnglugge
SUBSTANTIV