wordify
bokmålsordboka
tåke
SUBSTANTIV
Norrønt þoka
(klam) luft fylt med små, svevende vanndråper som danner seg ved avkjøling under duggpunktet, og som gir dårlig eller ingen sikt
Tåka ligger tjukk
Tåka letter
Svare borti tåka (i hytt og vær)
I astronomi: stjernetåke
tåkebanke
SUBSTANTIV
banke av tåke
tåkedis
SUBSTANTIV
Uklar luft fylt med så små vanndråper at lufta ikke virker fuktig
tåkedott
SUBSTANTIV
nynorskordboka
tåke
SUBSTANTIV
Norrønt þoka
skodd
Tåka ligg tjukk i dalen
Tåka lettar
Gå seg vill i tåka
I astronomi: lyst eller mørkt område på himmelen som liknar skodde
Stjernetåke
uklarleik
Alt er berre tåke
Svare bort i tåka (i hør og heim)
tåkebanke
SUBSTANTIV
skoddebanke
tåkedis
SUBSTANTIV
Uklar luft med svært små vassdropar
tåkedott
SUBSTANTIV