wordify
bokmålsordboka
tyll
SUBSTANTIV
Fra fransk etter byen Tulle, der stoffet først ble framstilt
Lett stoff med gjennombrutt vevnad
Ballettskjørt av tyll
tylle
VERB
Uvisst opphav
Drikke grådig, helle (i seg)
Tylle i seg store mengder vin
nynorskordboka
tylte
VERB
tylle, stige lett
Gå ustøtt; subbe
tylten
ADJEKTIV
Lett på foten
Ustø (på foten)
tylle
VERB
Norrønt tyllast
Så vidt kome borti (særleg med foten); trø lett nedpå
(så vidt) tylle nedpå med foten