wordify
bokmålsordboka
tyll
SUBSTANTIV
Fra fransk etter byen Tulle, der stoffet først ble framstilt
Lett stoff med gjennombrutt vevnad
Ballettskjørt av tyll
tyllgardin
SUBSTANTIV
Gardin av tyll
tyllkjole
SUBSTANTIV
tylle
VERB
Uvisst opphav
Drikke grådig, helle (i seg)
Tylle i seg store mengder vin
nynorskordboka
tyll
SUBSTANTIV
Frå fransk etter byen Tulle
Slags lett, gjennomsiktig tøy med dobbel, diagonal veft
Gardiner av tyll
tylle
VERB
Norrønt tyllast
Så vidt kome borti (særleg med foten); trø lett nedpå
(så vidt) tylle nedpå med foten
tylle
VERB
Helle, renne (i seg)
Tylle i seg store mengder øl