wordify
bokmålsordboka
tygge
SUBSTANTIV
Av tygge
I bestemt form: spøkefullt eller vulgært: munn, munnparti
Få et slag, få seg en på tygga
tygge
VERB
Norrønt tyggja, tyggva
Knuse med tennene, presse sammen med gjentatte tyggebevegelser; bevege kjevene fra hverandre og sammen flere ganger
Tygge maten godt
Tygge tyggegummi, skrå
Tygge på noe (også i overført betydning: tenke over, overveie)
Der fikk du noe å tygge på (tenke på, bite i)
Se ut som en er tygd og spyttet ut igjen
Se svært medtatt ut
tyggebevegelse
SUBSTANTIV
Det å presse tennenes tyggeflater mot hverandre
tyggeflate
SUBSTANTIV
Overflate på tann
nynorskordboka
tygge, tyggje
SUBSTANTIV
Munn(parti)
Få seg ein (dask) på tyggja
tugge, munnfull
tygge, tyggje
VERB
Norrønt tyggja, tyggva
Knuse, male, elte (mat) med tennene
Sitje og tyggje
Tyggje maten godt
Tyggje skrå, tyggjegummi, drøv
Sjå ut som ein er toggen og utattspytta (svært medteken)
Tyggje på ei flis
Eg vil tyggje på forslaget, tilbodet (tenkje over litt)
Der fekk du noko å tyggje på (tenkje på, bite i)
tyggeflate, tyggjeflate
SUBSTANTIV
(knudrete, flat) del av overflata på jeksel som blir brukt til å tyggje med
tyggegummi, tyggjegummi
SUBSTANTIV
Seig søtsak med gummimasse brukt til å tyggje på