wordify
bokmålsordboka
tvill
SUBSTANTIV
Engelsk twill ‘vevning’, egentlig ‘totrådet’, beslektet med tve-
Diagonalvevd bomullsstoff
tvilling
SUBSTANTIV
Besl med norr. tvinnr, tvennr ‘dobbelt’; jf tve- i bet 2 etter lat Gemini
Hvert av to barn født i samme fødsel
I astrologi: person som er født i stjernetegnet Tvillingene (mellom 21. mai og 21. juni)
Han er tvilling
Misdannelse i menneskekroppen
Ha en tvilling i ryggen
Hver av to like gjenstander som hører sammen el opptrer sammen
Det er problemer også med den tredje reaktoren, som er tvilling til den ødelagte
tvillingbror
SUBSTANTIV
Mannlig tvilling i forhold til bror eller søster som er født samtidig med ham
tvillinghjul
SUBSTANTIV
Dobbelt bakhjul
nynorskordboka
tvill
SUBSTANTIV
Av tville
Tvoreliknande reiskap til å røre rundt med
tvill
SUBSTANTIV
Frå engelsk eigenleg ‘totråda’, samanheng med tvi-
Diagonalvove bomullsstoff
tvilling
SUBSTANTIV
I tyding 2 etter lat. Gemini; smh med tvi- og tvenn
Kvar av to som er fødde i same fødselen
Einegga, toegga tvillingar
Dei to er tvillingar
Ho er tvilling
Ho fekk, fødde tvillingar
I astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Tvillingane (mellom 21. mai og 21. juni
Ho er tvilling
Misdanning, svull under huda nedst i ryggen
Kvar av to like gjenstandar som høyrer i hop
tvillingbror
SUBSTANTIV
Mannleg tvilling (i høve til den andre)
Tvillingbroren hennar
I overført tyding:
Dei to partia er tvillingbrør