bokmålsordboka
tusj
SUBSTANTIV
Fra tysk, av fransk toucher, egentlig ‘berøre’
(opphavlig svart) type blekk
tusjpenn
SUBSTANTIV
Penn som inneholder tusj
tusjtegning
SUBSTANTIV
tusje
VERB
Tegne eller fargelegge med tusj
nynorskordboka
tusj
SUBSTANTIV
Frå tysk, av fransk toucher, eigenleg ‘røre ved’
(fargestoff brukt i) type blekk
Teikne med tusj
tusjpenn
SUBSTANTIV
Penn med tusj
tusjteikning
SUBSTANTIV
tusje
VERB
Teikne eller fargeleggje med tusj