wordify
bokmålsordboka
tusen
SUBSTANTIV
Norrønt þúsund femininum, trolig egentlig ‘stor-hundre, kraft-hundre’
Mengde på 1000
Være patriot til tusen (fullt og helt, fullblods)
I tusener av år
Mange tusen(er)
tusenårsrike
SUBSTANTIV
Etter Johannes’ åpenbaring 20, 1–6, oftest i bestemt form: verdensrike som skal styres av Jesus og vare i 1000 år før verden går under
Utopisk framtidssamfunn
tusenbein, tusenben
SUBSTANTIV
Etter latin millepeda, av mille ‘1000’ og pes ‘fot’, opphavlig etter gresk
Langstrakt leddyr av klassen Diplopoda med opptil 139 par bein
nynorskordboka
tuse
VERB
Samanheng med tysje
syde; kviskre, snakke lågt
Tuse i øyra på ein
tusen
SUBSTANTIV
Norrønt þúsund f; truleg eigenleg ‘mange-hundre’
Mengd på 1000
Merkje av for kvart tusen
(tusen på) tusen av ting (tusenvis av ting)
Til tusen (fullt og heilt, fullblods)
Vere patriot til tusen
tusenårsskifte
SUBSTANTIV
tusenbein
SUBSTANTIV
Gjennom tysk etter, latin millepeda av mille ‘1000’ og pes ‘fot’, opphavleg etter gresk
Langstrekt leddyr med mange føter, av klassa Diplopoda; i fleirtal: klassa Diplopoda
Leddyr av klassa Myriapoda; i fleirtal: fellesklassa Myriapoda av tusenbein (1) og skolopendrar