bokmålsordboka
turt
SUBSTANTIV
Uvisst opphav
Høy, kurvblomstret plante med blå blomster, Lactuca alpina eller Cicerbita alpina
turtall
SUBSTANTIV
Etter tysk
Omdreiningstall per minutt for drivaksel i motor eller maskin
turteldue
SUBSTANTIV
Norrønt turturi, gjennom tysk, fra latin turtur, etter fuglens lyd
Liten due(art) med rødt bryst og hvit buk, Streptopelia turtur
I overført betydning:
Leve som to turtelduer (i et idyllisk kjærlighetsforhold)
turteller
SUBSTANTIV
Apparat som registrerer turtall
nynorskordboka
turt
SUBSTANTIV
Korgblomstra plante med blå blomstrar; Cicerbita alpina
turtal
SUBSTANTIV
Etter tysk
Tal på omdreiingar pr. minutt for drivaksel i motor eller maskin
turte
SUBSTANTIV
Turt
turteldue
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, frå latin turtur etter fuglelyden, jamfør norrønt turturi
Lita due(art) med raudt bryst og kvit buk; Streptopelia turtur
I overført tyding:
Leve som to turtelduer (i eit idyllisk kjærleiksforhold)