wordify
bokmålsordboka
turban
SUBSTANTIV
Samme opprinnelse som tulipan; gjennom tyrkisk fra persisk
Orientalsk hodeplagg for menn, som består av et tøystykke som er viklet om hodet
nynorskordboka
turban
SUBSTANTIV
Gjennom tyrkisk, frå persisk; same opphav som tulipan
Orientalsk hovudplagg med ei tøyremse som er vikla om ei lue