wordify
bokmålsordboka
tupé, tupe
SUBSTANTIV
Fra fr. ‘hårdott’; besl med topp
Halvparykk som dekker den skallete delen av issen og forhodet
Tupert frisyre
tupere
VERB
Kjemme det underste håret oppover og det øverste glatt over slik at frisyren virker fyldigere
nynorskordboka
tupe, tupé
SUBSTANTIV
Fransk toupet ‘hårdott’; samanheng med topp
Kunstig hår som dekkjer den skallete delen av issen og framhovudet; halv parykk
Tupert frisyre
tupere
VERB
Kjemme (håret) oppover for å få til å verke fyldigare
Tupere håret
Tupere seg
Tupere håret sitt
tupere seg
Tupere håret sitt; Sjå: tupere