wordify
bokmålsordboka
tukkel
SUBSTANTIV
Av tukkel
Treneve, klodrian, tukling
tukkel
SUBSTANTIV
Av tukle
Det å fingre eller tukle med
vanskelighet, plunder
Ha mye tukkel med noe
nynorskordboka
tukke
SUBSTANTIV
Kanskje samanheng med tjukk
mjølkegraut
tukke
VERB
Same opphav som tokke
Flytte (litt), tokke
Tukke (på) stolen
Særleg refleksivt:
Tukke seg saman, til sides, unna