bokmålsordboka
tue
SUBSTANTIV
Norrønt þúfa
Rund, liten forhøyning i skogbunn, myr eller lignende
Hoppe tørrskodd fra tue til tue i myra
Liten tue kan velte stort lass (småting kan gjøre stor skade)
Sitte trygt på sin tue
Ha sitt på det tørre
tuete, tuet
ADJEKTIV
Som er full av tuer
Bakken var ujevn og tuete
nynorskordboka
tue, tuve
SUBSTANTIV
Norrønt þúfa
Liten kuv, rund topp på marka
Bærtue
Grastue
Jordtue
Hoppe frå tue til tue i myra
Lita tue kan velte stort lass (ein småting kan gjere stor skade)
Sitje trygt på tuva si
Ha sitt på det tørre, vere trygg sjølv
Oppbygd, rund haug
Høytue
Maurtue
Samle høyet i tuer
tuegras, tuvegras
SUBSTANTIV
Gras som veks slik at det lagar små tuver
tuete, tuvete
ADJEKTIV
Med mykje tuver
Enga er så tuete