wordify
bokmålsordboka
trøster
SUBSTANTIV
En som gir trøst
trøst
SUBSTANTIV
Norrønt traust ‘tillit’, betydning fra tysk Trost, beslektet med II, III og IV tro
(sjelelig) støtte i motgang, lindring i sorg
Gi, få trøst
Et trøstens ord
En mager trøst
Det var da enda en trøst
Søke trøst i flaska (trøste seg med alkohol)
trøste
VERB
Norrønt treysta, betydning 1 fra tysk
Gi trøst
Hun trøstet dem så godt hun kunne
Refleksivt:
Enken trøstet seg fort med en annen
I utrop:
Trøste og bære (meg) så rasende han ble!
Refleksivt: ha mot på, våge
Han trøstet seg ikke til å forsøke engang
nynorskordboka
trøysterik
ADJEKTIV
Som er til stor trøyst
trøyst
SUBSTANTIV
Norrønt traust ‘tillit’; samanheng med tru og tru; tyding no frå tysk Trost
(psykisk) støtte, lindring, lette, oppmuntring (i motgang, vonbrot, sorg)
Gje nokon trøyst i sorga
Søkje, finne, få trøyst i Bibelen
Seie eit ord til trøyst
Ei mager, dårleg trøyst
Det var da enda ei trøyst
Du er einaste trøysta vår (den vi kan lite på)
trøyste
VERB
Norrønt treysta; av traust; same opphav som trøyste
Ha mot til, våge
Ikkje trøyste å gå lenger
Ikkje trøyste seg til å fare