wordify
bokmålsordboka
trubadur
SUBSTANTIV
Gjennom fransk fra provençalsk, av trobar ‘finne på, dikte’
visedikter, visesanger
Opprinnelig: dikter som skrev og framførte (kjærlighets)lyrikk på provençalsk i middelalderen
trubadurdikting, trubadurdiktning
SUBSTANTIV
(kjærlighets)lyrikk på provençalsk fra middelalderen
nynorskordboka
trubadur
SUBSTANTIV
Gjennom fransk frå provençalsk av trobar ‘finne på, dikte’
Opphavleg: diktar som skreiv (og reiste rundt og framførte) kunstferdig (kjærleiks)lyrikk på provençalsk i mellomalderen
No: visediktar, visesongar
trubadursong
SUBSTANTIV