wordify
bokmålsordboka
tribune
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, fra middelalderlatin
Oppbygde tilskuerplasser, særlig rundt idrettsarena
Spille for fulle, tomme tribuner
tribunesliter
SUBSTANTIV
Person som ofte går og ser på idrettskonkurranser
nynorskordboka
tribune
SUBSTANTIV
Gjennom fransk og, mellomalderlatin; sjå tribunal
Oppbygg for tilskodarar og (meir sjeldan) for aktørar
Fulle, tomme tribunar
tribunebrøl
SUBSTANTIV
Sterke fagningsrop eller mishagsytringar frå publikum på tribunen
tribunefyll
SUBSTANTIV
Fyll på tribunen på ein idrettsplass
tribuneplass
SUBSTANTIV