wordify
bokmålsordboka
tribun
SUBSTANTIV
Fra latin av tribus, betegnelse på et romersk administrativt distrikt som det i den eldste tiden fantes tre av, av tri-
I antikken: romersk embetsmann
tribunal
SUBSTANTIV
Om utenlandske forhold: domstol
I det gamle Roma: plattform der høytstående embetsmenn og lignende presiderte
tribune
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, fra middelalderlatin
Oppbygde tilskuerplasser, særlig rundt idrettsarena
Spille for fulle, tomme tribuner
tribunesliter
SUBSTANTIV
Person som ofte går og ser på idrettskonkurranser
nynorskordboka
tribun
SUBSTANTIV
Latin tribunus av tribus, namn på ei av dei tre stammene som utgjorde det romerske folket i den eldste tida; samanheng med tri-
Romersk embetsmann
tribunal
SUBSTANTIV
Latin av tribunus; sjå tribun
Om utanlandske forhold: domstol
I det gamle Roma: opphøgd plattform der høgtståande embetsmenn og liknande presiderte
tribune
SUBSTANTIV
Gjennom fransk og, mellomalderlatin; sjå tribunal
Oppbygg for tilskodarar og (meir sjeldan) for aktørar
Fulle, tomme tribunar
tribunebrøl
SUBSTANTIV
Sterke fagningsrop eller mishagsytringar frå publikum på tribunen