wordify
bokmålsordboka
triangel
SUBSTANTIV
Samme opprinnelse som triangel
Trekantet plass i by
triangel
SUBSTANTIV
Fra latin av tri- og angulus ‘hjørne’
trekant
Slaginstrument som består av en metallstang formet som en likesidet trekant
nynorskordboka
triangel
SUBSTANTIV
Same opphav som triangel
Trekanta plass i ein by
triangel
SUBSTANTIV
Av latin tri- og angulus ‘hjørne’; jamfør tri-
trekant
Slaginstrument laga av ei stålramme med form som ein likesida trekant
triangelmatch
SUBSTANTIV
idrettstevling mellom tre partar
triangelnett
SUBSTANTIV
Nett av triangelpunkt bundne saman med hjelp av trekantvinklar