wordify
bokmålsordboka
tremolo
SUBSTANTIV
Italiensk, av latin tremor ‘skjelving’; jamfør tremulere
I musikk svært rask gjentakelse av en tone (særlig på strykeinstrument) slik at det oppstår en skjelvende lyd
Tone frambrakt ved tremolo (1)
nynorskordboka
tremolo
SUBSTANTIV
Italiensk ‘skjelving’, opphavleg av latin tremere ‘skjelve’
Forkorta trem.
I musikk: snøgg oppattaking av ein tone (særleg på strykeinstrument) slik at det blir ein skjelvande lyd
Tone laga med tremolo (1)