Diakritisk tegn (¨) som settes over den siste av to vokaler for å vise at den ikke inngår i en diftong eller lang vokal, men skal uttales for seg, for eksempel i
Zaïre, Golda Meïr, Citroën
tremasse
SUBSTANTIV
Oppbløtt masse av trevirke som brukes som råstoff for papir og kartong, slipmasse
tremaster
SUBSTANTIV
Seilskip med tre master
tremastet, tremasta
ADJEKTIV
Som har tre master
nynorskordboka
trema
SUBSTANTIV
Gresk ‘hol’
diakritisk teikn i form av to prikkar over den siste av to vokalar som står saman, til å merkje ut at dei ikkje skal uttalast som diftong, til dømes i Aïda og Citroën