wordify
bokmålsordboka
trauma, traume
SUBSTANTIV
Gresk ‘sår’
Enkeltstående opplevelse som har psykiske skadevirkninger
Kroppslig skade på grunn av enkeltstående tilfelle av ulykke eller vold
traumatisere
VERB
Påføre traume
Barn og voksne blir traumatisert av krigshandlingene
traumatisk
ADJEKTIV
Som er oppstått på grunn av ett eller flere traumer
Traumatisk nevrose
Som fører til et traume
En traumatisk opplevelse
nynorskordboka
trauma, traume
SUBSTANTIV
Gresk trauma ‘sår’
Hending, oppleving som har psykiske skadeverknader; sjokkskade
Kroppsleg skade etter ei ulykkeshending eller av vald
traumatologi
SUBSTANTIV
Sjå -logi
Vitskap om trauma
traumatisere
VERB
Påføre trauma
Barn og vaksne har vorte traumatiserte av krigshandlingane
traumatisk
ADJEKTIV
Som skriv seg frå eit eller fleire trauma
Traumatisk nevrose
Som fører til eit trauma
Ei traumatisk oppleving