bokmålsordboka
trapes
SUBSTANTIV
Gresk trapezion, diminutiv til trapeza ‘bord med fire bein’, av tetra ‘fire’ og peza ‘fot’
Turnapparat som består av en vannrett stang opphengt i to tau
trapes
SUBSTANTIV
Samme opprinnelse som trapes
I matematikk: firkant med (minst) to parallelle sider
trapeskunstner
SUBSTANTIV
sirkusartist som utfører øvelser i trapes
nynorskordboka
trapes
SUBSTANTIV
Gresk trapezion diminutiv av trapeza ‘bord med fire bein’ av tetra ‘fire’ og peza ‘fot’
Gymnastikkreiskap laga av ei tverrstong festa til endane på to hengande tau
trapes
SUBSTANTIV
Same opphav som trapes
I matematikk: plan firkant med (minst) to parallelle sider
trapeskunstnar
SUBSTANTIV
Sirkusartist som gjer kunster i trapes