Grammatikk som går ut fra at setninger dannes ved at abstrakte, underliggende språkstrukturer omformes (transformeres), og som søker å forklare de regler som setningene dannes (genereres) ved, forkorting TG- eller tg-grammatikk; Se: transformasjonell

Språkvitskapleg retning der ein set seg som mål å gje ei fullstendig og nøyaktig skildring av det regelsystemet som gjer det mogleg for språkbrukarar å ytre og forstå setningar på morsmålet sitt som dei ikkje har ytra el. høyrt før, og å avgjere om ei setning er velforma el. ikkje på dette språket; forkorta TG-grammatikk; jamfør generativ; Sjå: transformasjonell