wordify
bokmålsordboka
transformasjon
SUBSTANTIV
Fra middelalderlatin; se transformere
Omforming, omdannelse
transformasjonsgrammatikk
SUBSTANTIV
Transformasjonell generativ grammatikk; jamfør transformasjonell
transformasjonell
ADJEKTIV
transformasjonell generativ grammatikk
Grammatikk som går ut fra at setninger dannes ved at abstrakte, underliggende språkstrukturer omformes (transformeres), og som søker å forklare de regler som setningene dannes (genereres) ved, forkorting TG- eller tg-grammatikk; Se: transformasjonell
nynorskordboka
transformasjon
SUBSTANTIV
Mellomalderlatin transformatio; av transformere
omforming, omlaging
transformasjonsgrammatikk
SUBSTANTIV
Transformasjonell generativ grammatikk; sjå transformasjonell
Transformasjonsgrammatikken går ut frå at ei setning blir laga ved at ein abstrakt djupstruktur blir omforma til ein overflatestruktur
transformasjonell
ADJEKTIV
I uttrykk
Transformasjonell generativ grammatikk
Språkvitskapleg retning der ein set seg som mål å gje ei fullstendig og nøyaktig skildring av det regelsystemet som gjer det mogleg for språkbrukarar å ytre og forstå setningar på morsmålet sitt som dei ikkje har ytra el. høyrt før, og å avgjere om ei setning er velforma el. ikkje på dette språket; forkorta TG-grammatikk
Jamfør generativ
transformasjonell generativ grammatikk
Språkvitskapleg retning der ein set seg som mål å gje ei fullstendig og nøyaktig skildring av det regelsystemet som gjer det mogleg for språkbrukarar å ytre og forstå setningar på morsmålet sitt som dei ikkje har ytra el. høyrt før, og å avgjere om ei setning er velforma el. ikkje på dette språket; forkorta TG-grammatikk; jamfør generativ; Sjå: transformasjonell