wordify
bokmålsordboka
tram
SUBSTANTIV
Norrønt þrǫmr ‘kant’
Trapp med bare ett bredt trinn utenfor utgangsdøra
Katten lå på trammen
tramp
SUBSTANTIV
Engelsk; egentlig samme opprinnelse som tramp II
landstryker
Det å trampe
Være på trampen
trampbåt; trampfart
tramp
SUBSTANTIV
Av trampe
Stamp eller kraftig tråkk, det å trampe
Tramp og tråkk over golvet
trampbåt
SUBSTANTIV
Jamfør tramp
Båt som går i trampfart
nynorskordboka
tram
SUBSTANTIV
Same opphav som trøm
Trapp med berre eitt breitt steg utanfor ei inngangsdør; lita trapp til å stige på; pall
Katten låg på trammen
tramlag
SUBSTANTIV
Førsteleddet eigenleg fram
Lag med kornband som blir lagde ned til tresking; framlag
tramp
SUBSTANTIV
Engelsk eigenleg same opphav som II tramp
Om utanlandske forhold: person som tek seg fram til fots over lange strekningar; landstrykar
Vere tramp i Amerika
Det å trampe
Vere på trampen
trampbåt
trampfart
tramp
SUBSTANTIV
Det å trampe
Tramp og trakk
Kraftig trakk; stamp
Gå i tunge tramp over golvet