bokmålsordboka
traktor
SUBSTANTIV
Fra engelsk, av latin trahere ‘trekke, dra’
Motordrevet (landbruks)maskin på hjul eller belter som brukes til å trekke maskiner, tømmer eller lignende med
traktorbensin
SUBSTANTIV
drivstoff som består av petroleum blandet med 25–30 % bensin
traktorsko
SUBSTANTIV
Kraftig sko med tykk, riflet såle
traktorvei, traktorveg
SUBSTANTIV
Vei som (bare) er framkommelig med traktor
nynorskordboka
traktor
SUBSTANTIV
Engelsk tractor av, latin trahere ‘dra’
Motordrive køyretøy (med to eller fleire hjul eller med belte) særleg brukt til å dra landbruksreiskapar, tilhengjarar og liknande eller brukt til å yte kraft
Traktor med firhjulstrekk
traktorbensin
SUBSTANTIV
Drivstoff av petroleum blanda med 25–30 prosent bensin
traktorgravar
SUBSTANTIV
Traktor med gravemaskinutstyr
traktorreiskap
SUBSTANTIV
Reiskap som ein koplar til traktor